Tidsskrift
Steder og tekster
Nr. 32
Dette temanummer handler om steders potentiale for literacy. Man kunne indvende: Hvorfor overhovedet interessere sig for steder i forbindelse med læsning og skrivning? Er tekstens funktion ikke netop, at den kan læses, forstås og opleves hvor som helst? Jeg kan sætte mig i et bart rum og lade scener fra hele verden, det ydre rum og jordens indre udspille sig foran mig. Det skrevne sprog giver mig mulighed for at opleve både virkelige, realistiske og magiske verdener, uanset hvor jeg befinder mig. Tekstens stedløshed giver også mennesket en mere lige adgang til viden. Bogtrykkerkunsten blev en revolution, fordi uddannelse nu kunne løsrives fra tilstedeværelsen på et bestemt sted sammen med bestemte andre mennesker. Så hvorfor vender en del af literacy-forskningen og de fagprofessionelle sig så alligevel mod stedet som et frugtbart afsæt for at læse og skrive med børn og unge? Det får du bud på i Viden om Literacy nr. 32.
Artiklerne i temanummeret falder i tre temaer: stedbaseret læsning som litteraturpædagogisk metode, stedet som potentiale i elevers skriveprocesser og stedet som potentiale for børns sproglige udvikling i børnehave og omkring skolestart.
Hent de enkelte artikler
Stedsopmærksom litteraturlæsning i skolen
Af Dorthe Vang Eggersen
Om artiklen
Hvis man er stedsopmærksom, kan man få et indblik i adskillige af menneskelivets grundvilkår. Skønlitteraturen kan være et godt medie for et sådant indblik. Stedbaseret læsning er en litteraturpædagogisk og udeskoledidaktisk metode, hvor dansklæreren tager sine elever med ud på steder i skolens nærområde for at læse dér. Men hvad er et sted? Hvad har steder og litteratur med hinanden at gøre? Og hvordan kan man arbejde med dét i sin litteraturundervisning? Artiklen præsenterer kort stedbaseret læsnings filosofiske og litteraturvidenskabelige grundlag og giver derefter eksempler på brug af metoden i praksis.
Sådan kommer I afsted
Af Signe Refshauge Kjær
Om artiklen
Lad litteraturen finde sted
Af Merete Hull Havgaard, Marie Bloch Jespersen & Pernille Hargbøl Madsen
Om artiklen
Når litteraturundervisningen rykker ud i storbyen – potentialer til at lykkes med udeskoleundervisning
Af Christine Pilegaard Larsen & 21 danskstuderende på læreruddannelsen
Om artiklen
Skriving i uterommet – et potensial for utvikling av elevenes skriveferdigheter
Af Anne Kathrine Hundal & Haakon Halberg
Om artiklen
Artiklen er fagfællebedømt I artikkelen utforskes potensialet som ligger i å gjennomføre deler av skriveundervisninga i uterommet. Observasjonsdata og elevtekster fra to ulike tverrfaglige undervisningsopplegg gjennomført med mellomtrinnselever (10-12-åringer) i Norge danner utgangspunkt for studien. Resultatet viser at skriveaktivitetene utendørs kan karakteriseres som engasjert tid (Kinberg, 2020), noe som kommer til uttrykk gjennom at elevene viser stort engasjement og mottakelighet for ny kunnskap. I de beskrivende tekstene som ble skrevet i etterkant, ser vi tydelige spor av persepsjonen og aktivitetene i uterommet. Tekstene framstod som fagspesifikke. På bakgrunn av dette konkluderes det med at skriving i uterommet, også i tverrfaglige sammenhenger, kan gi et betydelig bidrag til elevenes skriveutvikling, og at elevene bør få mulighet til å ta i bruk sanseerfaringer i ulike kontekster når de skal utvikle literacyferdighetene sine.
At forestille og forstille sig
Af Louise Molbæk
Om artiklen
Stedbaseret skrivning – at møde stedet gennem skriften
Af Peter Tholstrup Hermansen & Anne Bock
Om artiklen
Alle har en historie. Alle steder har en historie. Har stederne din?
Af Yvonne Hejselbæk Roug-Andersen & Merete Schou von Magius
Om artiklen
Børnegarderoben som sprogligt mødested
Af Rianne H. Hesselvig
Om artiklen
Artiklen er fagfællebedømt I en børnehave indgår børn meget af tiden i barn-barn-interaktioner. Disse foregår på mange forskellige steder i børnehaven. Med en sproglig etnografisk tilgang er det artiklens formål at undersøge, hvordan vi kan forstå børnegarderoben som et sprogligt mødested. I artiklen forstås sprog som lokal, social praksis, og der anvendes et multimodalt interaktionelt perspektiv. Dette bidrager til at forstå garderoben som et socialt og sprogligt rum, hvor børn får mulighed for at smage på, afprøve og skabe viden om sproglige praksisser. I artiklen analyseres barn-barn-interaktioner fra et igangværende ph.d.-projekt, og analysen peger på, at disse interaktioner rummer potentialer for børns socialisering i at være sproglige aktører.
Steder har literacypotentiale – for børn på vej ind i skriftsproget
Af Sara Hannibal & Lene Storgaard Brok
Om artiklen
På sporet af byen – om byvandringer med aktiv læsning af ord og symboler
Af Lise Lotte Frederiksen